Utro broer i norge

   Erotisk massasje trondheim

utro broer i norge

Utkragingsteknikken dominerte steinbrobyggingen alene frem til romertiden, da den etter hvert ble avløst av ekte buer av tegl og stein. Romerne ble de store brobyggere i Europa. På sine hærferder bygde legionene trebroer over elvene. Mest kjent er Cæsars pæleåkbro over Rhinen ved Koblenz i år 55 f.

Etter hvert bygde romerne opp et enormt strategisk veinett med mer permanente broer for å holde sammen og styre det store riket. Da ble brobygging en meget viktig offentlig sak som, sammen med annen offentlig byggevirksomhet, ble sterkt forankret på høyeste hold i det romerske styringsverket.

Da Cæsars erfarne militæringeniør Vitruvius år 31 f. Denne strategien for offentlig byggevirksomhet ble også viktig for realiseringen av romernes store innsats innen brobygging. Buen som bærende hvelv av teglstein var kjent i Mesopotamia alt rundt år f. De romerske broingeniørene arvet kunsten å bygge hvelv- og buebroer med korte spenn fra etruskerne. Men romerne gjorde selv store fremskritt i brobyggingskunsten.

De oppfant bruk av fangdam av trepæler for å få grave ut bløte masser og bygge opp pilarfundamentet i tørr byggegrop Videre fant romerne opp en betong og vannfast mørtel med pozzolan fra Pozzolani som bindemiddel for bropilarer under vann.

I sin brobygging utviklet romerne spesielt den tunge, solide brokonstruksjonen med halvsirkelformede hvelv og buer av hugd, kilformet stein. Med sin store buehøyde passet denne brotypen best for å krysse over elver i dype daler, eller i kupert og uveisomt terreng.

Et staselig eksempel på en bro fra denne brobyggingsepoken er Alcántarabroen over elven Tagus i Spania, ferdig år Den har 6 spenn med halvsirkelformede granittbuer, og to midtspenn på 45 m. Buene bæres av 10 m brede pilarer, som er høye nok til å tåle 40 m stigning av vannstanden.

Broen er fortsatt trafikkert. Den ble utbedret i år og gjenoppbygd etter skader under en enorm flodbølge i elven i år Romerne utviklet også lettere brokonstruksjoner for å krysse brede elver i flatlendte områder. Underbygningen bestod som regel av steinpilarer og overbygning av tømmerbuer med spennvidder på opptil 30 m.

Restene av pilarer for en slik bro over Donau er funnet ved Turnu Severin. Etter Romerrikets fall begynte en langvarig forfallstid for det romerske veinettet. Men de mest solide og godt fundamenterte broene og mange veistrekninger har tålt tidens tann. I tidlig middelalder var det relativt lite nyutvikling og nybygging av broer i Europa.

Brobyggerne holdt seg til den vel utprøvde romerske brobyggingsteknikk og følte seg sterkt bundne av at den bærende buen skulle ha halvsirkelform. På slutten av tallet kunne Marco Polo berette om en tidlig, velutviklet brobygging i Kina med tre, stein og også jern som byggematerialer. Kineserne hadde bygd broer med flatere steinbuer alt på tallet, funnet opp den smidde jernkjeden og bygd hengebroen, Panho, ca.

Renessansen gav også mange impulser til fornying og videre utvikling innen brobygging. Fra først på tallet begynte man å frigjøre seg fra kravet om halvsirkelform for brobuespenn, og utviklet dristige, slanke buekonstruksjoner med segment- og ellipseform. Disse bueformene med meget lav pilhøyde gav mindre brohøyde og ble særlig ettertraktet i byområder. Denne utviklingen fortsatte frem til slutten av tallet og nådde sitt høydepunkt i med bygging av kjente broer som Pont de la Concorde over Seinen i Paris.

Fagverk ble brukt til avstiving av Cæsars bro over Rhinen allerede i år 55 f. Midt på tallet videreutviklet italienske renessanseingeniører fagverket som bærende konstruksjon for brospenn. Fagverkets utforming og bruk som bærende konstruksjon ble et av de viktigste bidrag fra renessansen til brobyggingskunsten.

Til støtte for praktisk dimensjonering begynte broingeniørene å utføre forsøk på modeller. Men de viktigste kimene til videre utvikling lå i bruken av elementære fysiske eksperimenter som grunnlag for teoretiske analyser utført av Leonardo da Vinci og Galileo Galilei på og tallet. Dette gav etter hvert grunnlag for å forstå krefter og spenninger i staver, bjelker og rammer som viktige elementer i bærende brokonstruksjoner.

I Norge har det sannsynligvis eksistert enkle broer over små elver og bekker fra de eldste tider i historien. Etter påbud i Frostatingsloven, e. Denne brobyggingen var viktig både for lokal samferdsel, og for fremkommelighet på hovedferdselsveiene fra Østlandet til Vestlandet og Trøndelag. Broene var oftest av tre med tømmerstokker som spente over elven.

Etter hvert kom utkragings-, hengverks- og sprengverksbroer i bruk. De fleste gamle steinbroene er revet ned ved ombygging og nybygging eller tatt av flom og isgang. En utkraget steinplatebro i Ryfylke, som ble revet i , regnes for å ha vært om lag år gammel.

Den sannsynligvis eldste bro, som også er i bruk, er Smedbroen ved Kongsberg fra tallet, bygd etter påbud fra Christian 4 i forbindelse med driften av Sølvverket. Frem til siste halvdel av tallet var tre, stein og murverk fortsatt praktisk talt de eneste tilgjengelige konstruksjonsmaterialene.

Brobygging var også mye et håndverk basert på erfaring og teknisk innsikt. Men med den industrielle revolusjonen kom nye konstruksjonsmaterialer på markedet, spesielt jern. Støpejernet var det første nye materialet som kom i utstrakt bruk i brobygging. Prototypen på en støpejernsbro stod ferdig i Coalbrookdale i det sørlige England i Den gav stedet et nytt navn, Ironbridge , og står ennå som et symbol på den industrielle revolusjon.

Det gikk 50 år før vi fikk den første støpejernsbroen i Norge, Løkke bro i Sandvika i Bærum og litt senere Fosstveit bro ved Tvedestrand. Støpejernet var det dominerende metall frem til ca. Fordi materialet er sprøtt og dermed ikke helt til å stole på bæremessig i en brokonstruksjon, overtok etter hvert smijernet med sin høye seighet og strekkstyrke, når man skulle bygge store spenn.

Et berømt eksempel fra er Britanniabroen for dobbeltsporet jernbane over Menaistredet i Wales. Fra siste halvdel av tallet ble stål utviklet som hovedmaterialet for brobygging. Nye industrielle fremstillingsmetoder som bessemerprosessen gjorde det tilgjengelig, og man kunne spare omtrent halve vekten i forhold til en bro av jern. Eadsbroen over Mississippi i St. Louis, fra og Forth-broen i Skottland fra er imponerende jernbanebroer av stål fra denne epoken.

Samtidig med den vellykkede byggingen av disse første store stålbroene siste halvdel av tallet, inntraff flere tragiske uhell med broer som styrtet med store tap av menneskeliv. Det førte til offentlige krav om bedre forskrifter med mer betryggende prøving og kontroll av stålmaterialer. Frem mot slutten av århundreskiftet utviklet man mer holdbare teoretiske metoder for analyser av statiske krefter og spenninger i brokonstruksjoner.

Grundig forståelse av fysiske svingninger og vibrasjoner kom man imidlertid først frem til etter at Tacomabroen i USA falt ned under sterk vind i Med forbedret kunnskap om dimensjonering og prøving av brokonstruksjoner har bygging av store stålbroer gått videre i akselerert tempo. Alt i ble tusenmeters grensen passert med George Washington-broen i New York, og i stod Akashi Kaikyo-broen i Japan ferdig med et hengespenn på m.

Stål er fortsatt hovedmaterialet innen brobyggingen, selv om betongen er ledende når spennene er under m. Romerne oppfant og brukte betong med suksess, men det var først med den moderne betongen basert på portlandsement , at materialet for alvor ble tatt i bruk på slutten av tallet, først i uarmerte konstruksjoner. Den første som fullt ut forstod materialets muligheter innen brobygging, var sveitseren Robert Maillart. En annen pionér var franskmannen Eugene Freyssinet, «spennbetongens far». Fra av skjøt utviklingen av spennbetongen fart.

Mange broer står på undervannsfundamenter. Som nevnt er prinsippene for den romerske fangdammen fortsatt i bruk, men nå med pæler av stålspuns som lettere går dypt nok ned.

Omkring ble trykkluftkaissonen, en lufttett kasse med åpen bunn, tatt i bruk for å føre fundament ned på fast grunn. Arbeidet under trykkluft nede i kaissonen førte til at mange mistet livet pga. Nå bygges undervannsfundamenter ofte ved hjelp av store betongkasser, senkekasser, som bygges i dokk, fløtes på plass og senkes ned. På denne måten reduseres omfanget av kompliserte undervannsarbeider. Hovedkomponentene i bærevirkningen i en konstruksjon er strekk, trykk og bøyning, og broers bæresystem kan til en viss grad inndeles etter dette.

Bjelken og platen bærer ved bøyning. Buen, hvelvet og sprengverket overfører kreftene hovedsakelig som trykk-hengebroen, spennbåndet, skråstagbroen og hengverket som strekk. Fagverket bærer både på trykk og strekk.

En spesiell type er flytebroen som bæres av oppdrift. Alle former for kraftoverføring er mer eller mindre til stede i alle brotyper, og ett system kan være undersystem i et annet, f. Bjelken og platen kan brukes både som hovedbærer og sekundærbærer i broer. Platen er aktuell bare for små spenn, og da helst i betong som pga. Bjelkebroen har en bred anvendelse. Lamineringsteknikken har gjort det mulig med større trebjelker som brukes mest i gangbroer. I bjelkebroer bruker man stål og betong både for små og store spenn.

Mindre broer er ofte bygd opp av standardiserte elementer. Stålbroer opp til ca. Bjelkehøyde og platetykkelser dimensjoneres etter påkjenningene de ulike deler av broen utsettes for.

For spenn over ca. Topplaten i kassen, som også utgjør kjørebanen, kan utføres i stål, men også i betong, og den forsynes vanligvis med et slitelag av asfalt. Utvendig får bjelken ellers en slett overflate, mens den innvendig er preget av tverrbærere og påsveisede avstivninger. Også betongbjelken utføres med kassetverrsnitt, men normalt ikke før spennvidden kommer over 50 m. Den bygges ved metoden for fritt-frembygg.

Norske eksempler er motorveibroen i Drammen, total lengde m og hovedspenn 60 m, og Mjøsbrua , total lengde m og hovedspenn 69 m. Låtefoss bru, Hordaland, stod ferdig i Broen har 6 steinhvelv og er fremdeles i bruk på riksveinettet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt Hvelvet og buen er sterkt beslektede, med buen som en videreutviklet utgave.

Buebroer kan utformes med kjørebanen liggende helt eller delvis over eller under buen. I perioden frem til den annen verdenskrig ble det bygd mange betongbuer med Sandöbroen over Ångermanälven i Norrland, Sverige som den største med spenn på m, og litt senere ble Puddefjordsbrua i Bergen ferdigstilt. Ved bygging av betongbuer har det tradisjonelt vært nødvendig med et komplisert, arbeidskrevende og dermed kostbart stillas. Men i de senere år har man også for denne brotypen benyttet fritt-frembygg-metoden, slik at man slipper å sette opp stillas, se denne nedenfor.

Imponerende eksempler er Krk-broen i Kroatia, hovedspenn m, og Wanxianbroen i Kina, som har verdens største hovedspenn for denne brotypen, m. Til tross for disse nye metodene har buebroen tapt terreng i forhold til den fritt-frembygde bjelkebroen. I betongbroene er buen oftest underliggende, mens stålbuene finnes både som over- og underliggende.

For de største spennene er buen oftest utført som fagverk i stål, f. Norske eksempler på denne brotypen er Fredrikstad bru med hovedspenn m og Karmsund bru med hovedspenn m. Noen broer er utført med stålrør som bue, f. Den nye Svinesundsbrua er en betongbuebro.

Det er lagt stor vekt på å innpasse den i landskapet. Broen bæres av en forspent betongbue bygget etter fritt-frembygg-metoden med buespenn på m. Det ble bygd midlertidige tårn i hver ende av buen for å holde den oppe under støpingen. Kjørebanen består av stålelementer, som blir løftet på plass og festet til brobuen.

Flisa bru over Glomma er en fagverksbro av impregnert limtre på gamle bropilarer, ferdig Den har tre spenn med samlet lengde m, største spenn 70 m, og var trolig verdens lengste trebro. Fagverket som idé er tillagt bl. Det er satt sammen av staver i et trekantmønster slik at det dannes stive skiver der stavene vekselvis får trykk- og strekkbelastning. Stavene i over- og underkant kalles gurter, de øvrige vertikaler og diagonaler.

Konstruksjonen gis ofte navn etter gurtenes form som f. Fagverket anvendes i broer både som bjelker og buer, og da først og fremst i stål. Et berømt eksempel er Forth-broen i Skottland fra I de påfølgende tiår var det særlig amerikanerne som bygde store fagverksbroer for jernbaner. Det har også vært forsøkt å bygge fagverk i spennbetong , men de har ikke vært vellykkede. Fagverket er arbeidskrevende og bygges derfor sjelden.

I Norge har fagverk i de seneste tiår mest vært brukt i avstivningsbærere på hengebroer. Imidlertid har bæresystemet fått fornyet interesse. I OL-anlegget, Vikingskipet på Hamar, ferdig , ble det benyttet fagverk i tre med innlagte stålplater som forsterkning. Dette systemet ble også brukt ved byggingen av Flisa bro over Glomma i Den skal være verdens lengste, er bygd av impregnert limtre på de gamle bropilarene og har tre spenn med samlet lengde på m.

Akashi Kaikyo-broen i Japan, verdens lengste hengebro da den sto ferdig Hovedspennet er m, tårnhøyden m. Hengebroer slik vi kjenner dem i dag, består av en brobjelke, avstivningsbæreren som er opphengt i en bærekabel. Prinsippet er kjent fra gammel tid da man bygde hengebroer av tauverk og trevirke. Typisk for disse primitive hengebroene var at de manglet avstivningsbærer, og derfor lett kom i svingninger. Vanligvis bygges hengebroene med to tårn, men ett-tårns eksempler finnes også, f.

Kjerringstraumen bru sør for Narvik. Kabelens pilhøyde, det vil si avstanden fra tårntoppen til kabelens laveste punkt, er ca. Utviklingen av den moderne hengebroen startet med innføringen av den smidde jernkjeden som bærekabel.

Thomas Telfords Menaibro i Wales fra regnes som prototypen. I Norge ble det i alt bygd tre slike broer: Det neste store fremskrittet for hengebrobygging kom da stålwiren ble tatt i bruk som hengebrokabel i første halvdel av tallet.

Hver måned oppdateres denne siden med de beste gamingtilbudene, som består av alt fra gaming-PC-er og headset til kontroller og gamingstoler. Følg med på denne siden hver måned for å holde deg oppdatert på de beste prisene med månedens gamingdeal hos Elkjøp. HP Omen no stasjonær gaming-PC. SteelSeries Apex M gaming-tastatur. Land Rover Explore - laget for opplevelser! Finn rett GPS Nyhet! Elkjøp Outlet - kjøp laptop til reduserte priser! Projektorer - veien til hjemmekino og sport på storskjerm.

Ta musikken med deg overalt med trådløs strømming. Guide- Finn den rette vaskemaskinen Guide: Finn den rette tørketrommelen Stekeovn - ordliste over funksjoner Samsung QuickDrive - like rent på halve tiden Ventilatorguide - velg riktig ventilator Best i test:

..

SLOVAKIA ESCORT KNULLE KONTAKT

Utro broer i norge Bygdetunet på Utro har fra gammelt av vært utror-sted for lokale fiskere. I dag finnes Kilde: Kystnorge AS På Hopstad ved Reppkleiv bro ligger ei jettegryte. 5. feb Men jeg vil tro «Broen» har gjort mange fedre rundt om i Norge og resten av Skandinavia en smule mistenksomme. Det må unektelig ha vært et. Listen er ikke fullstendig for kortere broers del, men er ment å dekke alle broer som har artikler på norsk Wikipedia, samt eventuelt andre som anses som. 5. feb Men jeg vil tro «Broen» har gjort mange fedre rundt om i Norge og resten av Skandinavia en smule mistenksomme. Det må unektelig ha vært et. Landets lengste bro, Drammensbrua, er en kassebro. Vi har også to lange flytebroer i Norge: Nordhordlandsbrua (delvis flytebro og skråkabelbro) og. Hardcore gaming krever det riktige utstyret. Hver måned oppdateres denne siden med de beste gamingtilbudene, som består av alt fra gaming-PC-er og.

Utro broer i norge